Om etterbehandling: Eksponering

Etterbehandling av bilder er som så veldig mye annet en smakssak, og således vanskelig å kunne bedømme. Jeg tar ikke for meg forskjellige fotografers stiler her. Noen fotografer liker deres bilder i lav kontrast, noen liker deres med svake eller skarpe farger. Etter å ha redigert sine egne bilder i lang tid, begynner man enten man vil eller ikke å utvikle en egen stil. Denne er jeg ikke ute etter å kritisere. Er du nybegynner kan du også oppnå svært kraftfulle bilder, bare ved å flytte slidere fram og tilbake til bildet er helt transformert. Dette er for deg som vil ha litt hjelp til å begynne i riktig retning. Her finnes det ingen regler, likefullt finnes det en del "uskrevne regler" man bør følge til å begynne med. I disse postene tar jeg kun for meg forbedring av bilder, ikke redigering. For oppklaringens del kan jeg nevne at med forbedring (eng. enhancement) mener korrigering av hvitbalanse, eksponering og fargemetning. Alt som er basert på å flytte fram og tilbake på slidere i redigeringsprogram er forbedring. Litt terminologi først.

* Hvitbalanse/fargetemperatur: En kamerasensor er kalibrert etter 50% grå. Det vil si nøyaktig midt mellom hvit og svart. Avhengig av lys vil kameraet, dersom hvitbalansen (white balance) er på auto, prøve å korrigere bildets fargetemperatur til en plass midt mellom hvit og svart. Dette gjør kameraene ofte svært godt, men det kan ofte fjerne en stemning som var der da bildet ble tatt. Eksempelvis vil et bilde tatt i en solnedgang være fargemessig veldig varmt (gult) og kameraet vil gjøre bildet kaldere (blått), noe som ikke er ønskelig når man vil få fram at det faktisk var varmt når bildet ble tatt. Hvitbalanse har ofte to slidere. Disse er èn slider for gul-blå, og èn for cyan og magenta. Gul-blå er temperaturen i RGB, Cyan-magenta er fargetoning i CMYK.

* Eksponering: Hvor mye lys sensoren eksponeres for. Dette er i all hovedsak snakk om lukkertid, men her vil også blenderåpning spille inn. Alle DSLR-kameraer har innstillinger for hvor lang tid lukkeren skal være åpen. Dette blir angitt i deler av sekund som 1/200s eller sekund ved lange eksponeringer.  Lukkeren er en "gardin" (shutter curtain)  som er plassert framfor sensoren. På et vanlig speilrefleks-kamera vil speilet gå opp og lukkeren åpnes så lenge som eksponeringen er stilt inn på. For lenge åpen og lyse deler av bildet blir helt hvitt: overeksponert. For kort åpning og mørke deler av bildet blir helt svart: undereksponert. I begge tilfeller mister man informasjon i enten lyse eller mørke deler av bildet.                                                                                         Uviktig info: Hele lukkeren vil aldri åpnes med mindre lukkertiden er svært lav. Lukkeren åpner bare litt, og åpningen flyttes over sensoren slik at alle deler av sensoren blir eksponert like lenge.

Fargemetning: Hvor mye informasjon fra fargene som skal vises i bildet. I ethvert bilde vil farger kunne oppleves som i overkant kraftige eller svake. Dette kan korrigeres ved å bruke slideren markert "Saturation". Ved bruk av denne forsterker eller demper redigeringsprogrammet den fargeinformasjonen som finnes i bildet. Noen programmer har også en slider som heter "vibrance". Denne er litt annerledes. Denne vil så langt det går unngå hudtoner, og samtidig prøve å korrigere fargeinformasjon og deretter forsterke/minske de. Denne fungerer i mellomregisteret. Bruk disse med omhu! Bilder med høy fargemetning ser sjelden bra ut!

Kontrast: Differansen mellom svart og hvit. I utgangspunktet bør kontrasten kun brukes for å gjenskape naturlig kontrast, dvs at fotografen prøver å gjenskape den naturlige dynamikken i bildet. Problemet i dag er ofte at sensoren kan fange opp informasjon i skyggeområder som vi ofte forsterker i etterbehandlingen. Dette kan se fint og flott ut, men det kan fort se unaturlig ut. Her er det viktig å bruke histogrammet, fordi noen billigere PCer har svært lav kontrast på skjermen. Her vil sort framstilles som grå, og lys grå framstilles som hvit f.eks. De aller fleste produkter fra Apple har skjermer som viser full kontrast, og derfor kan et bilde som ser fint ut på et produkt med dårlig skjerm se svært dårlig ut på en iPhone f.eks.  

 

Nå når dette er skrevet, kan vi gå over på det uskrevne... Forresten vil de fleste eksempler komme fra Adobe Lightroom, men de vil fungere mer eller mindre likt på alle platformer. Aller først tar jeg for meg eksponering. Dette steget bør være det første du gjør på alle bilder. Og se på histogrammet! Histogrammet kan fortelle deg under redigering om bildet ditt er brukbart eller ikke, helt uavhengig av hvilken skjerm du ser på, eller hvilket redigeringsprogram du bruker. 

Histogram1

 Et histogram bør inneholde informasjon i både venstre (mørkt) og høyre (lyst) del. Hvor mye det er i venstre og høyre vil avhenge av motivet, og det er ikke uvanlig av mesteparten av informasjonen er i èn av seksjonene av histogrammet. Hvis det er tilfellet kan slidere som Whites eller Blacks brukes til å forsterke eller minske mengden informasjon som finnes i bildet.      

Uskreven regel nr1: Histogrammet bør berøre både venste óg høyre side. Altså bør det finnes noe som er helt svart og noe som er helt hvitt i alle bilder. 

Eksempel

Her vises det ingen informasjon i høyre del av histogrammet, og bildet er undereksponert. 

eksempel

Her er eksponering korrigert, noe som flyttet hele histogrammet mot høyre. Ved grei eksponering var det verken informasjon i feltene helt til venstre eller helt til høyre. Ved å dra Whites opp, berører histogrammet i høyre side. Ved å dra ned Blacks berører histogrammet venstre side.  Deretter kan Shadows og Highlighs brukes til å justere nettopp skyggene og lyse punkter. Ofte må Whites og Black justeres etter dette. 

Hvor mye til venstre/høyre skal sliderne beveges? - Sliderne skal bare flyttes til de akkurat berører venstre og høyre side. Det holder med et par piksler informasjon for at bildet teknisk sett skal være riktig eksponert. I Lightroom kan man holde ned "alt" eller "opt" mens man flytter slideren, for å kunne se nøyaktig når treffer. Husk at at info som er helt svart eller hvit forsvinner. De inneholder ikke farge og store felt med enten svart eller hvit ødelegger bildet. Mer at Clarity ikke er rørt her. Den kommer jeg tilbake til i en annen post!