Bedrifter bør bruke fotograf!

Hvorfor er det rett for en bedrift å benytte seg av en fotograf?
I 2018 i en tid hvor alle har ett kamera i lomma, med mulighet for å ta bilder, legge på filter, tekst, lenker og emojis som for 20år siden ville vært helt umulig; hvorfor i alle dager skal man da leie en fotograf?
Fordi det ikke er kameraet som tar bildet. Det bør være åpenbart for de fleste, men stadig vekk kan man se bilder ment for å promotere en bedrift tatt med et mobilkamera. Det er gjerne litt rot i bakgrunnen, bildet er eksponert feil eller rett og slett destruert av "redigering" gjort rett på mobilen.
En bedrift hvis ansatte er publikums første møte med bedriften er også publikums første møte med bedriften på sosiale medier. Er det da greit å vise bedriftens ansikt mot verden i en kaffeteria, eller i gang med søppelbøtta i bakgrunnen? Eller kan lyssetting og en passende bakgrunn gjøre et bilde tatt av en profesjonell gjøre at bedriften virker som de vet hva de gjør, at et profesjonelt fotografi viser at bedriften er profesjonelle i sitt marked?
En lokal fotograf (ikke meg) tok studioportretter av det lokale ishockeylaget, korrekt lyssatt i poseringer som viser spillere som tøffe. Bakgrunnen hadde et skjær av lagets farger uten å dominere bildet. Utad økte synet på laget, fra et lag med "de som liker seg på isen", til "wow, vi har jo et ordentlig ishockeylag her i byen".
Når man leier fotograf, betaler man ikke for et bilde man kunne tatt selv. Man betaler for studier i fargeteori, posering, retusjering, komposisjon og merkverdighet. Visste du f.eks at et øye dras mot det lyseste i bildet? Da er det viktig at det lyseste er viktig! Visste du at vi i vesten ser på et bilde fra øverst til venstre, mens i asia begynner de øverst til høyre? Fotografen vet dette, og kan bruke slik kunnskap for å hjelpe din bedrift. Ikke bare med portretter, men bilder av hva bedriften omsetter. Ta kontakt med en fotograf i nærheten av din bedrift og hør hva han eller hun kan hjelpe din bedrift med!

 

 

Forbud mot skjønnhet


I (4.mai) dag våknet jeg til "nyheten" om at SV vil forby enda noe i Norge. Denne gangen går de løs på retusjering av bilder, i den hensikt å jobbe mot urealistiske kroppsidealer for ungdom. I selve spydspissen av denne er en tidligere reality-deltager og blogger. Oslo har allerede vedtatt forbud mot retusjerte bilder av mennesker på kommunal eiendom. Dette er atter ett tilfelle av "åkeren er god, men plogen er for stor"-problematikk som til stadighet dukker opp når politikere skal pønske ut hva som er best for andre.

For hva er retusjering? I England er retusjering definert som alt annet enn "mørkeromsjusteringer" av bildet, altså alt som tilfører eller fjerner noe fra bildet. I Frankrike, som ikke følger "English law" i dette området; er retusjering definert som forstørring eller forminsking av hele eller deler av menneskekroppen. Med andre ord sier ikke definisjonen noe om fjerning av akne, arr, hår, øyne eller alle andre redigeringer av bildet. 
I sistnevnte land ble det i i 2017 satt i verk strenge regelverk for fotografer og motemagasiner. Ikke bare på bruk av retusjering, men for hyre av modeller. Alle modeller med BMI under 18,5 fikk forbud mot å jobbe. Alle magasiner og reklamer retusjerte bilder uten "Photographie Retouchée" i bildeteksten møter bøter som begynner på €37,500 per bilde. Tanken bak, som de bedrevitende få bestemte for de mindrevitende flere, var å minske presset på landets over 600.000 personer med spiseforstyrrelser. 
Velmenende, uten tvil, men ikke direkte virkningsfullt. Mulig man ser resultater år fram i tid!

For hva er skjønnhet, og hvordan vil SV håndheve skjønnhet? Og hvor vil dette ende? Skal man gå etter de med flott glansfullt hår? De med fin hud? Skal sminke bli forbudt, eller det å bruke kam? Fine klær?

For meg virker det tydelig som "smal midje, bred rumpe"-looken skal fjernes, og den skal fjernes straks. Merkelig, for for 10 år siden var ikke dette idealet. Kroppsidealer endres, og skal man endre regelverket med tiden? Hvem skal være ansvarlig for dette, og hvordan skal man forholde seg til dette? Skal jeg som fotograf måtte vise noen ut døren hvis de jeg har framfor kameraet har en kropp som SV ikke godkjenner?

Jeg skjønner at kroppspress er en problem blant unge. Her må da løsningen være en holdningsendring og aldersgrense for inngrep. Ikke regelverk mot kunst. Eller frykter jeg at de fleste bildetekster vil lese "Retusjert, kammet, sminket, linser, lyskilder, gode objektiv, kameravinkel og pent kledd"...

Sharpening

En viktig del av bildebehandling og fokalplassering (hvor øyene trekkes i bildet) er "sharpening", det å gjøre bildet skarpere. Det er flere måter å gjøre dette på litt avhengig av hva man ønsker, men jeg tar for meg den metoden jeg bruker her. 

Det er i hovedsak to bruksområder til sharpening. Den minst brukte er laget for å gjøre direkte uskarpe objekter skarp. Med direkte uskarp mener jeg bilder hvor motivet er ute av fokus eller et bilde hvor man har brukt litt for lav lukkertid. Denne er minst brukt fordi det er en metode som er vanskelig å se seg fram til, samt at bildestørrelsen er direkte relatert til resultatet. Du må med andre ord endre størrelsen på bildet til hva det skal brukes til før du gjør bildet skarpere. Bruker du denne metoden på bilde i full størrelse vil det ikke se bra ut på thumbnails eller på facebook for eksempel. Denne metoden skal jeg ta for meg en annen gang.

Denne gang skal jeg gå gjennom en metode som er enkel, kan brukes på bilder i full størrelse og vi får brukt layermask og et par andre teknikker som er greie å vite av i Photoshop.

High Pass filter!

Vi begynner i Lightroom. Her er et bilde som er relativt kjedelig og har en forgrunn som forstyrrer bildet. Men det brukes som eksempel likevel!

Her gjør vi ingenting akkurat nå, men trykker [cmd+e] og bildet åpnes i Photoshop. Deretter kopierer vi layeret ved å trykke [cmd+j]. Nå har vi to lag av samme bilde. Jeg ønsker å gjøre forgrunnen lysere og velger det øverste laget og går til Filter og velger Camera Raw. Dette er en liten versjon av hva Lightroom kan tilby, og brukes på samme måte.

Nå justerer jeg bildet til rekkverket ser bra ut og bekymrer meg ikke for bakgrunnen.

Nå bruker vi layermask for å kun gjøre forgrunnen lys, mens vi lar bakgrunnen være original.

Velg det øverste laget og trykk på layermask-ikonet. Da dukker det opp en hvit rute til høyre for thumbnail´en til bildet ditt. 

For enkelhetens skyld bruker jeg nå gradering for å gjøre øverste delen av layermasken sort og således øverste delen av det laget usynlig. I en annen sammenheng vil jeg nok bruke Pen Tool for å nøyaktig markere rekkverket, men havet i bakgrunnen har bare godt av å bli lysere det og.

Nå vil vil layermasken bli sort i øverste del og således gjøre toppen av den øverste layer usynlig.

Nå kan vi begynne å gjøre bildet skarpere, men for å gjøre det må vi ha hele bildet på ett layer. Det er flere metoder for å gjøre dette, bl.a "Merge Layers", men det gjør at redigering i ettertid blir noe vanskeligere. Så jeg bruker her "Stamp Visible Layer", som tar alt som er synlig på skjermen over til et nytt lag og lar de lagene under stå urørte. For å gjøre det lager vi et nytt layer, og trykker [SHIFT+alt+cmd+e], og nå har vi et bilde i det nye layeret.

Nå skal vi introdusere High Pass og går til Filter -> Other -> High Pass i menylinjen øverst

Nå blir hele skjermen grå og en dialogboks for High Pass kommer opp. Her kan du flytte på slideren for å velge hvor mye du ønsker å skarpe bildet. Her er den enkelt å gå seg bort, så et lite triks er å dra den opp til en smal hvit kant oppstår rundt det man ønsker å gjøre skarpere.

Som dere kanskje kan se er det fortsatt litt farger i det grå laget. De vil vi ha bort, siden de kan forstyrre fargene i bildet. Vi velger Hue/Saturation fra menyen under layers, og drar ned Saturation til -100. For å ikke gjøre hele bildet sort/hvitt må vi feste Hue/Saturation-verktøyet til kun High Pass-layeret. For å gjøre det kan vi enten trykke [alt+cmd+g] eller trykke på symbolet i Hue/Saturation-boksen. Nå vil en pil peke fra verktøyet ned til det layeret man påvirker

For å gjøre bildet skarpt må vi nå endre "blending mode" for High Pass layeret. Vi skal velge en light-blend for layeret. Hvilken type lys kommer ann på bildet og hvor mye effekt man vil ha på bildet. Man kan velge alle fra Overlay til Pin Light, og det er ingen fasit på hvilken man bruker. Personlig liker jeg å ikke overdrive sharpening. 

For å velge blending mode, må man først velge layeret High Pass er på, deretter går man til drop-down menyen over layerene og velger med denne en blending mode mellom Overlay og Pinlight

Nå er det bare å velge hvilken som passer deg best. Det er ingen fasit her, på dette bildet endte jeg opp meg Hard Light. Som man kan se i før/etter-bildet her blir ikke bare detaljer skarpere, også støyen så her er det viktig å holde tunga rett i munnen!

 

Bruk Layermask for å markere hva man vil gjøre skarpere, om ikke hele bildet. Husk Hvit er synlig, svart er usynlig!

 

 

Layer Mask i Photoshop

En vesentlig del av Photoshop er bruken av layer mask (eller lag maskeringer på norsk). Disse gjør det mulig å gjøre noe synlig eller usynlig uten å måtte slette eller fjerne noe fra bildene. De kan brukes til å blande sammen bilder, framheve visse egenskaper, fjerning av uønskede objekter etc. I denne posten skal vi dog gjøre noe helt grunnleggende. 

Her er et fargelag som Layer0. Om det er bakgrunn eller layer0 har ingenting å si. Vi legger et til lag oppå og fyller det med en annen farge

Nå er kun det grønne laget synlig, på samme måte som kun det øverste papiret i en papirbunke er synlig. Vi skal bruke layer mask for å gjøre noe av det grønne usynlig, og således gjøre det røde synlig

Skjermbilde 2016-01-30 kl. 11.59.20.png

Velg det grønne laget og trykk på knappen som er en hvit firkant med en sort sirkel i seg. 

En hvit boks dukker da opp ved siden av laget du har valgt. Siden vi skal fjerne noe fra det grønne laget, har vi da valgt det grønne laget og trykket på knappen.

Merk at den er hvit. Og det er her hele funksjonen til layer mask er. Hvitt på layer mask er synlig. Sort er usynlig. Hvis vi nå gjør noe av layer masken sort, vil laget på samme vis bli usynlig og la det røde laget kommer til syne.

Vi trykker på layer mask, velger Brush og svart farge. Deretter tegner vi på bildet

Som bestilt, ble det grønne usynlig der vi tegnet svart. Og den samme figuren dukket opp på layer masken.

Har du gjort noe du angrer på, kan du bare pensle over med hvit igjen.

Ønsker du en layer mask som i utgangspunktet er usynlig, holder du inne Alt (Mac) eller Option (Pc) i det du trykker på layer mask knappen.

Ønsker du å omvende layer masken, trykker du Cmd (Mac) eller Ctrl (Pc) samtidig om bokstaven < i > og layer masken blir invertert

Og vips så er layer masken omvendt.

Dette var en grunnleggende introduksjon på layer mask. Mer avansert bruk kommer i neste post. Da skal vi se på et bilde jeg har redigert og hvordan jeg redigerte det :D Spørsmål om denne posten kan dere poste i kommentarfeltet!

Etterbehandling av sort/hvitt-bilde

Grupper på facebook kan være både til inspirasjon og irritasjon. I forbindelse med fotografier er det dog mest til inspirasjon. De aller fleste fotografer har en egen vinkel på et bilde, og har egne måter å redigere bilder på. Når noen da spør om noen andre kan redigere dere bilde for dem, er det som musikk i mine ører. Det å la noen andre redigere ditt bilde kan få deg til å se kvaliteter og svakheter meg egne bilder du kanskje ikke ville sett før. Han som i all hovedsak lærte meg å redigere sort/hvitt-bilder praktisk var min kumpan Steffen Normark (Normark Photography) i det han viste meg hvordan han redigerte et lite utsnitt av et fjell. Saken her er at vi tok bokstavelig talt samme bilde, vi stod kanskje to meter fra hverandre, jeg valgte farge i etterbehandlingen der han valgte sort/hvitt. Og for å si det mildt, hans bilde knuser mitt. Se bildene under. 

 Copyright Steffen Normark / Normark Photography

Copyright Steffen Normark / Normark Photography

 Copyright Kristoffer Eide / Eide Fotografi

Copyright Kristoffer Eide / Eide Fotografi

Se at selv om vinkelen er marginalt annerledes, så er mitt bilde platt og i grunn ganske kjedelig hvor Steffens bilde viser et mektig fjell. Se hvordan hans redigering også gjorde tåken tydeligere og himmelen mørkere. Rett og slett nydelig!

 

Nå tilbake til saken! En fotograf på en gruppe på facebook la ut et bilde hvor han oppmuntret til redigering.  

Bildet er tatt i Svandalen Senja 05/11-15 av fotograf Per Arve Vullum  

Bildet i seg selv er godt, men jeg ville gjort redigeringen annerledes, og i denne posten viser jeg hva og hvordan jeg ville gjort det. Jeg fikk oversendt raw-filene så jeg slapp å redigere et komprimert bilde. 

Legg merke til fargene i dette bildet. Det kommer svært godt med i S/H-redigering! 

Det første jeg gjorde var å konvertere bildet til s/h og beskjære det til et tilnærmet likt utsnitt som Per Arve hadde gjort. Jeg tok da i betraktning "rule of 3rds" og landskapet.

Her er veien hovedobjektet i bildet, og har gode ledende linjer. Derfor la jeg bakketoppen veien passerer over til høyre i bildet, mens nærmeste del kommer inn i venstre del av bildet. Se og at fjellene bak er i ca-høyde med linjen. Her beskjæres bildet i 16:9-format siden brede formater får landskap til å se lengre ut. 

Her ønsker jeg å markere veien på et vis. Ett triks er å øke lysstyrken her, men jeg velger å øke clarity i dette tilfellet. Det bil nesten ikke være merkbart, men jeg vil forsøke å dra oppmerksomheten langs veien. For å markere slik i Lightroom, velg "brush" like under histogrammet og trykk "O" for å se hva du markerer. Markeringen blir rød som på bildet. Når du har markert, må du trykke "O" igjen ellers er det vanskelig å se det du redigerer.

Deretter ønsker jeg å vise at fjellet bak i bildet er langt borte, og separere det fra forgrunnen. Samme metode her. Samtidig ønsker jeg å gjøre himmelen mer dramatisk. Til dette bruker jeg et "graduated filter". Denne er i midten under histogrammet. Jeg drar denne fra toppen av bildet ned til hvor fjellene møter himmelen, og senker lysstyrken samt øker kontrast. Dette gjør at skyene kommer tydeligere fram. 

Her er fjellet markert. Se at gresset rundt veien er blitt tydeligere. Nå, for å få det tydelig at fjellet er langt borte er det en god idè å gjøre det lysere. Ting langt borte er lysere enn ting som er nært grunnet fuktighet i lufta som fanger opp lys. Jeg økte lysstyrken her med 0,46 og clarity med 18.  

Når det er gjort, ser jeg på bildet i sin helhet og justerer derfra. Jeg vil anbefale å bli kjent med "tone curve" derom du liker s/h-bilder. Her kan du i mye større grad manipulere lys og mørke og de er svært kraftige verktøy. Under ser man et utsnitt av tone curven til dette bildet. 

Dette kan se ut som mye, at sliderne går langt, men husk at disse jobber med og mot hverandre, samt "basic"-modulen så ikke les for mye inn i dette.

Når jeg fornøyd med hvordan bildet ser ut, legger jeg merke til at gresset rundt veien er blitt for markert. Dette skyldes bruken av clarity og at andre redigeringer har overdrevet denne igjen.

 Her ser man at gresset er blitt hvite prikker. Ikke bra, så clarity blir dratt ned.

Her ser man at gresset er blitt hvite prikker. Ikke bra, så clarity blir dratt ned.

Deretter tar jeg bildet inn i Photoshop (CMD+e) for å fjerne brøytestikker og biler på bildet. Dette er svært enkelt. Trykk på Spot Healing Brush Tool, symbolet under.

Med denne maler man bare over småting man vil fjerne, og Photoshop gjør en glimrende jobb med å fjerne det. Husk at jo mer nøyaktig man maler med denne, desto bedre blir resultatet. En ting til, for å gjøre livet i Photoshop enklere: IKKE REDIGER PÅ ORIGINALEN. Nei, ikke rediger på originalen- Gjør man noe feil eller noe man ikke er fornøyd med, må man ofte gå mange skritt tilbake for å komme til man vil. Det er bedre å kopiere originalen (CMD+j) og redigere på det. 

Når det er gjort er jeg i grunn ferdig. Eneste som gjenstår da er å få watermarket til Per Arve på bildet. Det er tross alt ikke mitt! Dette er faktisk det mest kompliserte jeg gjør her, fordi det går inn på blending modes som krever en del erfaring å bli vant med. 

Jeg åpner Per Arves ferdig redigerte bilde i Photoshop og klipper ut hans watermark. Dette dras over til min versjon av bildet og plasseres ca samme plass han hadde sitt. Nå er det jo bare et utklipp på mitt bilde, så jeg må få teksten over på min versjon. Jeg kunne klippet det ut, men det er tidkrevende og egentlig ikke den beste måten å gjøre det på. 

Øverst på oversikten over "layers" er den en drop-down meny kalt "Blending modes"

Nå er watermarket til Per Arve Layer 3. Jeg velger Layer 3 og velger "Screen" i drop down menyen. Det "Screen" gjør er å fjerne alt som er svart fra det valgte layer. Forsvinner da alt bortsett fra teksten? Nei, utsnittet har lite sort i seg. Det jeg da må gjøre er å øke forskjellen mellom sort og hvit. Så jeg legger et "Levels tool" over Layer 3. Nå vil dette påvirke hele bildet, så det jeg da må gjøre er å lage en clipping mask. Dette gjør du ved å høyreklikke og velge Create clipping mask, eller snarvei SHIFT+cmd+g. Nå velger jeg Levels og flytter den midterste slideren mot høyre. Det vil gjøre alle midttoner og mørkere (som skygger) kraftigere, altså mer og mer sort. 

Dette gjør også det hvite i bildet, altså watermarket, svakere. Så jeg kopierer Layer 3 og gjør det hele på nytt igjen. Så tar jeg bildet inn i Lightroom igjen (cmn+s) og foretar de siste justeringene. Her justerer jeg litt på lysstyrken til skogen i bakgrunnen for å få større kontrast mellom sol/ikke-sol områdene. Her hjelper det om man la merke til fargene på bildet mens det fortsatt var i farge. Jeg velger B&W Mix i redigeringsmodulen og leker meg ytterligere med bildet. 


Så var jeg ferdig! Begge bildene er ved siden av hverandre under. Redigering er ingen fasit, det er bare min "take" på noe alle har en forskjellig måte å gjøre. 

Alle fotografiene i posten tilhører Per Arve Vullum. 


http://facebook.com/Senjaphoto.no


Http://500px.com/Senjaphoto

 Redigert av Per Arve Vullum

Redigert av Per Arve Vullum

 Redigert av Kristoffer Eide

Redigert av Kristoffer Eide

Portretter og bildekomprimering

Posten i dag skal ta for seg hva som skjer når man tar bilder med objekter hvis brennvidde er forskjellig. Du har kanskje sett at du på noen bilder ser bra ut, mens på andre bilder ser nesen din stor ut? Vel dette er optisk forvrengning av bildet, og det skjer hvis bildet er tatt med et objektiv som ikke er passelig for portretter.

Et bilde er et utsnitt av verden rundt deg. I to dimensjoner, kan man si at verden er 360° og hvor mange grader av gangen du tar bilde av avhenger av brennvidden på objektivet ditt. 

 Her ser du en illustrasjon av en "bildebue"

Her ser du en illustrasjon av en "bildebue"

Et bilde med lav brennvidde eks 35mm, tar mye av omverdenen inn. Et på 200mm tar således mindre inn. På bildet over kan du se grovt hva jeg mener med å ta inn omverdenen.  Når det kommer til portretter blir optisk komprimering tydeliggjort.

 Her set du en illustrasjon hvor "bildebuen" treffer et ansikt

Her set du en illustrasjon hvor "bildebuen" treffer et ansikt

Her kan du se en framstilling av hvordan et ansikt vil opptre i en sånn situasjon. Så langt er det ikke noen komprimering. Nesen er i riktig proporsjon i forhold til kinn og øyne. Men det er et problem. Vi ser jo ikke på bilder på denne måten. Et printet bilde er jo ikke tredimensjonalt, det er jo todimensjonalt. Den buede framstillingen over gir ikke et inntrykk av virkeligheten. Vi ser på bilder som er flate, og det er her komprimeringen skjer.

 Her er "bildebuen" flatet ut

Her er "bildebuen" flatet ut

I det bildet flates ut i sensoren på kameraet, på monitoren eller på printet bilde vil en forvrengning av bildet skje, og dette er optisk komprimering. 

Så hva kan man gjøre for å få bukt med dette? Først og fremst vil jeg anbefale en portrett-linse. Heldigvis er verdens kanskje mest brukte portrett-objektiv også et svært anvendelig objektiv i mange andre settinger slik at man får mye for pengene hvis man kjøper seg et slikt. Nemlig 70-200 f/2.8. Er du så heldig at du bruker Canon, og kjøper Canon sitt egne 70-200 f/2.8 får du et arbeidsjern av øverste kvalitet. Det er også "sann 200mm", siden Canon ikke har "focus breathing" som jeg kommer tilbake til i en annen post. Nikon sitt er hakket skarpere, men har ikke den samme byggekvaliteten og er egentlig bare ca 180mm. Hvorfor er dèt viktig? Vel når det kommer til kompressjon vil man at det skal skje i objektivet og ikke i sensoren,  derfor er det viktig å bruke et objektiv hvis "bildebue" er flatest mulig fordi forskjellen mellom bue og flat framstilling skal være minst mulig

 Illustrasjon av 200mm objektiv, hvor bildebuen treffer et ansikt

Illustrasjon av 200mm objektiv, hvor bildebuen treffer et ansikt

Over ser man at "bildebuen" til en 200mm er langt flatere enn tidligere. Dette gjør at ansiktet ikke forvrenges forover (nese og panne blir større), men det gjør at nese og panne blir mindre og det gjør ansikt svært fatterende. 

Likefullt som at 200mm er den mest populære brennvidden for portretter, er den noe urealistisk. Den kompresjonen som skjer i objektivet er pen ja, men for mange blir den for urealistisk. Derfor kommer 85mm opp som nr2. Den er ikke så pen som 200mm, men er mer realistisk og verken skyver bak eller fram karakteristiske ansiktstrekk. Den krever også mer av fotografen, men kan brukes på mindre plasser f.eks i studio. Den er også mer lyssterk gjerne f/1.4, men også f/1.8 er langt bedre i svakt lys og på bokeh enn f/2.8

Andre tilfeller: Merk at framstillingene over kun er for forklaringens del. Den fysiske lengden på et objektiv gir ingen indikasjon på brennvidden, ei heller på hvilken grad bildet komprimeres. TIl eksempel har jeg et 35mm objektiv som er lengre enn mitt 85mm. Objektiver i dag lages med mange glass i forskjellige elementer og deretter kalkuleres en brennvidde fram utfra disse. 

Om fotografering: Dybdeskarphet

Et kraftfult og populært uttrykk inne fotografi er bruk av dybdeskarphet, eller rettere sagt bruk av dybde-uskarphet. Det er bruken av blender for å gjøre deler av bildet uskarpt. Det kalles noen ganger for "blurry background", men navnet på denne uskarpheten er Bokeh. 

For å oppnå dette trenger man en linse (ja jeg kaller det linse) med lav F-verdi. F-verdi er blenderåpning i forhold til lengden på linsen. Uten at jeg går videre inn på hva F-verdi er, vil åpenbart en lav F-verdi også slippe inn mye lys og det er her magien skjer.

I det lys passerer blenderen vil lysstrålene bøyes av blenderbladene. Dette kalles diffraksjon. Svært svært enkelt forklart oppnås bokeh ved å benytte en stor blenderåpning til kun å bøye av lysstrålene som treffer helt ytterst i bildet. Ved bruk av en lav F-verdi er det en god praksis å kun bruke fokuspunktene i midten av sensoren hvis det du tar bilde av er nært deg. 

 Merk at kun de ytterste strålene bøyes av ved blender. Stor blenderåpning, lav f-verdi

Merk at kun de ytterste strålene bøyes av ved blender. Stor blenderåpning, lav f-verdi

Så hvorfor får man ikke bokeh ved høy F-verdi? Ved liten blenderåpning bøyes i praksis alle lysstrålene av i det de passerer blenderen, og siden man gjerne ønsker å ta bilde av noe i fokus gjevner man ut denne avbøyingen i det man fokuserer. I teorien blir da alle bilder tatt med eks f/22 noe mindre skarp enn bilder tatt med eks f/3. Og det stemmer nok, men de forskjellene er svært små så lenge man bruker gode linser. 

 Alle strålene bøyes av ved blender. Liten blenderåpning, høy f-verdi

Alle strålene bøyes av ved blender. Liten blenderåpning, høy f-verdi

Okei, mye bokeh ved lav f-verdi, lite ved høy f-verdi. Noe mer å tenke på? - Ja! I det blenderåpningen blir stor, blir også fokusplanet svært kort. Med fokusplanet mener jeg avstand fra "i fokus" til "ikke i fokus". Bruker du en typisk portrettlinse som 70-200mm f/2.8 og tar et bilde hvor hårfestet til hake er i bilde står du ganske nært og har et utrolig lite fokusplan. Fokuserer du på øyet, blir det andre ute av fokus. Fokuserer du på nesetippen blir resten av ansiktet uskarpt (fokusèr alltid på det nærmeste øyet forresten!). Det får bli opp til fotografen å bedømme om det er ønskelig. Ofte kan det være greit å øke til f/4 for å være sikker på at hvertfall ansiktet er i fokus. Selv tar jeg mye portrettbilder i f/2.8 fordi lyset rundt og bakgrunnen i bildet ofte kan være distraherende. "Bokeh" det bort og fokuset i bildet dras mot modellen. 

 Bilde tatt ved f/2.8 ved 200mm. Se hvordan høyreøyet er i fokus, mens nesetippen og venstreøyet er henholdsvis fram- og bakfokusert. Modell Kine H. Karlsen

Bilde tatt ved f/2.8 ved 200mm. Se hvordan høyreøyet er i fokus, mens nesetippen og venstreøyet er henholdsvis fram- og bakfokusert. Modell Kine H. Karlsen

Enda mer å tenke på? -Ja, husk å kompensèr for en mindre blender med lengre eksponering eller høyere ISO. Og kompensèr for større blender med raskere eksponering. 

Om etterbehandling: Clarity og masking

I denne omgangen skal jeg ta for meg èn slider som ofte feilaktig blir forbundet med "klarhet" eller skarphet i bilder. Nederst i "Basic"-modulen i Lightroom, er en seksjon som heter Precence. Denne inneholder Clarity, Vibrance og Saturation. Saturation skal jeg ikke skrive mer om, da den er ganske åpenbar. Clarity og Vibrance derimot fungerer ganske likt.

Enkelt forklart tar både Clarity og Vibrance for seg mellomregisteret i et bilde. Clarity tar for seg kontrasten i mellomregisteret og Vibrance tar for seg fargemetning i mellomregisteret. 

Clarity: Kan brukes til å skape dramatikk eller framheve detaljer i et bilde. Dessverre brukes det ofte for mye. Kan også brukes til å glatte ut ujevnheter om det brukes på riktig måte. Det clarity ikke gjør er å gjøre detaljer skarpere, det kalles "sharpening" og kommer i en senere post. 

Så hva er mellomregsteret? Hvis vi husker histogrammet fra forrige post, er mellomregisteret det som befinner seg mellom skygge-området og lyspunkt-området. Så det Clarity gjør er å øke forskjellen på lyst og mørkt i mellomregisteret, og det har en effekt på deler av bildet. Her er et bilde med mye detaljer i bildet. Eksponeringen tillater detaljer fra hav, skyer, fjell og båtvraket. Hva skjer om vi skrur opp Clarity?

Som man kan se har Clarity en dramatisk påvirkning på bildet. Skyer, hav, fjell og båten ser ganske bra ut. Men se på histogrammet. Der fargene var sentrert i det forrige bildet, er nå bildet blitt desaturert og blassere. Og se at himmelen (blåfargen) er mer eller mindre upåvirket. 

Så hva er galt med bildet? Vel, det er en smakssak. I dette bildet er det lite bevegelse i vannet, det er klart og tydelig solskinn og egentlig tyder alt på at det er en fin dag. Er det da trolig at motivet skal være noe annet enn udramatisk? Bildeforbedring skal være nettopp det, forbedring. Å gjøre det mer dramatisk vil i dette tilfellet ikke være en forbedring, men det vil gjøre bildet urealistisk med tanke på omgivelsene. Så hva kan vi gjøre med det? 

Masking: Går ut på å kun behandle deler av bildet. I bildet over vil vi få fram at båten er et vrak. Det jeg kan gjøre da er å bruke Clarity kun på båten. Da masker (egentlig maskerer, men siden alle programmer bruker det engelske ordet masking, bruker jeg bare det) jeg. Men i Lightroom og andre programmer, maskerer man omvendt av eks Photoshop. Man masker det man vil behandle.

For å gjøre det klikker jeg på Pensel-ikonet til høyre under histogrammet.

Skjermbilde 2015-08-25 kl. 12.34.40.png

Deretter får jeg opp en meny som er ganske lik Basic-modulen til etterbehandling. Her kan jeg velge hva slags funksjon jeg vil bruke, eller bare flytte på slidere; det er akkurat det samme hva du velger. Dette kan også endres i ettertid, såkalt ikke-ødeleggende redigering. Pekeren er nå en pensel når jeg holder den over bildet, og jeg kan male på bildet hvor jeg vil redigere. For å gjøre det lett å se hvor jeg maler trykker jeg "O" på tastaturet, da blir maskingen rød. Ha "automasking" valgt, da den gjør en god jobb med å forstå hva jeg vil male over. Størrelsen på penselen endrer jeg ved å scrolle opp/ned på touchpad eller mus. 

Når maskingen er utført, trykker jeg "O" for å fjerne den røde markeringen. Deretter kan jeg flytte samtlige slidere for å redigere det som er masket, i dette tilfellet bårvraket. Når jeg er fornøyd, klikker jeg "Done" under bildet. Da forsvinner Pensel-menyen og Basic-modulen kommer tilbake. Husk at dersom du drar opp Clarity mye, må du kompensere ved å dra opp fargemetningen noe. Gjør dette i Pensel-menyen før du klikker "Done". Dersom du gjør det i Basic-modulen drar du opp fargemetningen på hele bildet.

Her er resultatet. Se at Basic-modulen er uendret. Her kunne jeg fortsatt behandlingen av bildet, men for eksempelets skyld har jeg latt det stå som det er. Nå er Clarity kun brukt på vraket, mens resten av bildet er uendret. Merk hvordan det får vraket til å se mer betatt ut enn i det første eksempelbildet, samtidig som det drar fokuset mot seg. Det skaper et fokuspunkt i et bilde med mye detaljer. 

Håper dette forklarte litt av hva Clarity gjør! Dersom det er noe du vil ha svar på eller vil se eksempler på er det bare å bruke kommentarfeltet under!